Kapittel 17 - Etter røyken
Maja ble undersøkt på sykehuset.
Hun hadde pustet inn røyk og fått noen mindre skader, men hun overlevde uten alvorlige varige følger.
Da jeg fikk vite det, satte jeg meg på en benk utenfor akuttmottaket og gråt.
Sander kom med to kopper kaffe.
Han ga meg den ene og satte seg et lite stykke unna.
«Jeg har snakket med Nina», sa han.
«Hva sa hun?»
«At det blir en omfattende etterforskning. De skal undersøke brannen og det som skjedde med Astrid.»
Jeg nikket.
Vi satt lenge uten å snakke.
Til slutt sa han -
«Jeg har fortalt politiet alt jeg vet. Også det jeg burde ha sagt fra om for lenge siden.»
«Bra.»
Han så ned i kaffen.
«Jeg trodde lenge at jeg måtte være sikker før jeg blandet meg inn. Men sannheten er at jeg ikke ville ødelegge forholdet til Leif.»
«Han var en venn av deg.»
«Ja.»
«Men Astrid var også et menneske du kjente.»
Han lukket øynene.
«Jeg vet det.»
Jeg hadde lyst til å holde rundt ham.
Samtidig kjente jeg fremdeles sviket fra alle hemmelighetene.
Begge følelsene var virkelige.
«Du kan ikke gjøre dette ugjort», sa jeg.
«Nei.»
«Og jeg kan ikke bare late som alt er bra fordi du nå har gjort det riktige.»
Han nikket.
«Jeg forventer ikke det.»
Noen timer senere fikk jeg besøke Maja.
Hun lå i en seng med et glass vann på nattbordet.
Det blå skjerfet var lagt i en pose ved siden av.
«Hvordan har Emil det?» spurte hun.
«Han er trygg. Han vet at du lever.»
Hun pustet ut.
«Jeg burde ikke ha gått til huset.»
«Leif brukte frykten din for Emil mot deg.»
Hun stirret ned på hendene sine.
«Han har alltid visst hva han skulle si for å få meg til å gjøre som han ville.»
Jeg satte meg.
«Det skal han ikke få fortsette med.»
Hun så på meg.
«Tror du politiet kommer til å finne ut hva som skjedde med mamma?»
«Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta. Men de har opptaket, Emils video og det dere har fortalt.»
Hun nikket.
«Jeg vil at hun skal bli husket som noe annet enn kvinnen som falt.»
Jeg tok hånden hennes.
«Da må vi også fortelle hvem hun var før den natten.»
Maja fortalte at moren elsket å synge mens hun laget mat. At hun alltid kjøpte for mange jordbær om sommeren. At hun hadde lært Emil å spille kort og aldri lot ham vinne med vilje.
For første gang snakket vi om Astrid uten at Leif var sentrum for historien.
Da jeg gikk ut, ringte Nina.
Hun fortalte at etterforskningen fortsatte, og at de nå hadde flere opplysninger som kunne belyse hendelsene før Astrids død.
«Det er mye vi fremdeles må undersøke», sa hun.
«Jeg forstår.»
Jeg la på.
Ute hadde det begynt å regne igjen.
Jeg sto under taket ved inngangen og tenkte på bestemors siste år.
May you like
Hun hadde levd med kunnskapen om at noen trengte hjelp, uten alltid å kunne sørge for at de fikk den.
Nå forsto jeg litt mer av hva det hadde kostet henne.
